Teologi

Den Evangelisk Lutherske Frikirke tror, lærer og bekjenner: De profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamentet (Bibelen) er Guds ord, og dette Guds ord er den eneste regel og rettesnor for tro, lære og liv.

Den evangelisk-lutherske bekjennelse, slik den er uttrykt i den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse samt i den augsburgske konfesjon og Luthers lille katekisme, er grunnet i og i samsvar med Guds ord.

1. Gudstjenesten

Guds ord sier: "Tjen Herren!". Dette innebærer at hele livet skal være en gudstjeneste. Men Jesu disipler kan ikke tjene Herren uten at de kommer sammen i hans navn; for å høre Guds ord, be, takke og lovprise ham og feire nattverden. Gudstjenesten som omfatter hele vårt liv, har sitt levende sentrum i den gudstjeneste som skjer i menighetens forsamling.

Arv fra bedehus og kirke
Mens gudstjenesten i Frikirkens menigheter tidligere hadde en form som lignet bedehusets oppbyggelsesmøter, fikk den i andre halvdel av 80-tallet et mer kirkelig preg. Det enkle og kjente formspråket ble ikke forlatt, men man fikk nå mer syn for verdien i den kristne kirkes gudstjenestetradisjon. Det førte blant annet til større bredde i valg av salmer og sanger, sterkere forpliktelse til forbønn for folk og land, fremsielse av trosbekjennelsen og større plass for felles tilbedelse og lovprisning.

Både liturgisk og "karismatisk"
Synoden i 1989 oppfordret til fornyelse av gudstjenestens innhold og form. Selv om den enkelte menighet beholder sin frihet, har man fått gjennomslag for en liturgisk variasjon og et mangfold som kan sette sterke spor i årene fremover.

Forutsetninger for en rik og allsidig gudstjeneste er i følge Frikirkens liturgihåndbok:

Bevissthet om at menigheten står for Herren, den hellige og nådige Gud.
Vektlegging på faste ledd slik at menigheten i sterkere grad kan leve med i det som leses, bes og synges.
Åpenhet for Åndens gjerning gjennom nådegavenes frie bruk til oppbyggelse, formaning og trøst.
Vilje til kombinasjon av frihet og fasthet slik at det frie virkelig får være fritt, personlig og ekte, de faste ledd gode og gjennomtenkte.

Man ønsker med andre ord en gudstjeneste som rett forstått både er liturgisk og "karismatisk". Det som er overlevert den kristne kirke (apostlenes lære og sakramentene) og utfoldelsen av de troendes nådegaver og tjenester (den allmenne prestetjeneste), utgjør sammen Det nye testamentes fundament for menighetens gudstjenesteliv.

Forkynnelsen har sentral plass
Bibellesning og forkynnelse har en sentral plass i gudstjenester og møter. Man legger vekt på den bibelske forståelsen om at troen kommer av forkynnelsen.

De fleste menigheter følger kirkeårets tekstrekker, men på enkelte plasser kan en oppleve at de oppsatte tekster legges til side for en tid, og at man i stedet gjennomgår bibelske skrifter i sammenheng.

Disse hoveddelene er anbefalt som ramme og innhold for hovedgudstjenesten i Frikirkens menigheter:

1. INNLEDNING. Musikk, hilsen, salme
2. BØNN OG LOVPRISNING. Syndsbekjennelse, lovsang, bønn for dagen
3. HERRENS ORD. Lesning fra Det gamle og Det nye testamente, trosbekjennelse, preken, salmer og sanger
4. MENIGHETENS FORBØNN. Ofring, forbønn, Herrens bønn
5. SAMLING OM HERRENS BORD. Nattverdfeiring
6. AVSLUTNING. Salme, velsignelse, musikk, utsendelse

Innen hver hoveddel velger den enkelte menighet form ut fra hva den opplever er tjenlig og ut fra søndagens karakter og tekstene som leses i gudstjenesten.

I tillegg til gudstjenester og møter finnes det i menighetene ulike typer grupper og husfellesskap, foreninger og kor som gjør sitt til å berike menighetsfellesskapet og tjenesten den enkelte står i.

2. Kirkelig ståsted

Troen på den treenige Gud
Frikirken har i den senere tid understreket betydningen av troen på og livet i den treenige Gud. En slik kristen helhetstenkning oppleves nødvendig i møte med ulike religiøse "bølger" og bevegelser.

Frikirken ønsker å være med i en fornyet innsats for vern om skaperverket, arbeide for å styrke den sosial-etiske bevissthet og det diakonale engasjement, øke bevisstheten om at Kristus handler i og ved sin kirke, være åpen for Åndens kraft til helliggjørelse og tjeneste og gi større rom for bønn og kristen meditasjon. Men som det heter i et av kirkens skrifter:

"I alle de kall og oppgaver som kirken står i i verden, må sentrum alltid være: Forkynnelsen av Jesus Kristus og ham korsfestet. All sann skaperteologi, kristologi og helligåndsteologi samles i ordet om korset."

Karismatisk innflytelse
I 1980-årene har Frikirken opplevd en sterk nyrekruttering av arbeidere. Mange har kommet "utenfra", mens rekrutteringen i 60- og 70-årene kom innenfra. Frikirken har fått merke at mye nytt presser på. Ikke minst gjelder det på karismatikkens område. Karismatiske innslag kan man finne i mange menigheter, selv om variasjonene er store. Generelt kan det sies at Frikirken er åpen for en linje i slike saker som ligger nær det den lutherske fornyelsesbevegelsen OASE representerer. Det betyr at man på den lutherske bekjennelses grunn vil understreke nødvendigheten av åpenhet for Åndens gjerning i liv og tjeneste.

3. Menigheten - et tjenestefellesskap

"Alt i ett-kirke"
Frikirken ønsker å være en "alt i ett-kirke" der medlemmene i fellesskap kan møte utfordringene til evangelisering og ytremisjon og alle andre oppgaver som en sann kirke skal utføre. Medlemmene går inn i ulike arbeidslag uten at fellesskapet i menighet og gudstjenesteliv blir oppsplittet.

Frikirken ønsker å legge sterk vekt på at menigheten er et tjenestefellesskap, slik apostelen Peter uttrykker det i 1 Peters brev 4, 10-11:
"Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen."